Alt startet for tre uker siden da Laura fra HaiSaAjutam (www.haisaajutam.ro) ringte oss og fortalte at hun ønsker å lage et event for barna i Mogosoaia, og for barna fra barnehjemmet Mia. Vi begynte med å skrive ned alt vi måtte gjøre i forhold til dette – som en ansvarfordeling og en plan for eventet.

«Suntem aici pentru copii» - «Vi er her for barna» var mulig å gjennomføre takket være H2H og ImpreunaVomReusi. Sammen med oss deltok også artister som kom for å opptre på ideelt grunnlag, som Tyrannosaurus Jazz, Cri Gri, Summerset Purple Band, Natalia, Mihai Mosoi, Adina and The Speakers. Danseskolen Salsa Veneno var også der for å danse sammen med barna, og for å vise fra to av parene som danser sammen.

Vi startet arbeidet med masser av følelser og glede, og hadde store forhåpninger til eventet og samtidig for barna. Med dette eventet ønsket vi ikke bare å gi pengene fra billettsalget til de to barnehjemmene. Vi ønsket også å øke barnas selvtillit, gi dem mot på veien videre i livet og vise dem at det er muligheter for dem.

Klokken ble seks, og folk begynte å komme. Alt var klart. Barna fra The Door og Mia var akkurat ferdig med å øve på sine artistiske innslag, alle artistene hadde hatt lydsjekk og de barnas hjemmelagede produkter var klare til å bli solgt.

Menneskene som kom, beundret barnas malerier og snakket med dem for å bli mer kjent med dem. Samtidig koste de seg med musikken fra scenen.

Atmosfæren i Wings Club, vår vert for dette eventet, var positiv. Hver enkelt som kom var interessert i å få kunnskap om barnas verden – deres mål og streben, og samtidig deres frykt. Artisten kom, en etter en, på scenen og laget et forrykende show. Barna danset og sang sammen med dem, og viste dem sitt eget artistiske innslag. Folk kjøpte barnas malerier og håndlagede produkter. Det var en kveld som bragte smil og glede hos alle som var der.

Det er en tid da vi alle må forlate det redet vi vokst opp i. Det er et viktig øyeblikk for alle, men spesielt for de barna som ikke har hatt mulighet til å vokse opp under de kjærlige vingene til en mor og en far. Vi ønsker å være der for dem, vise dem at det er muligheter for dem, at det er mennesker rundt dem som ønsker å hjelpe og støtte dem videre i livet. Vi ønsker å spille mer enn rollen som brannslukkere. Vi vil være arkitekter som bygger solide strukturer på deres vei – der det er plass til deres verdier og ideer.

Vi vil gjerne takke alle som deltok på eventet og bidro, ikke bare med penger, men med sin energi, tid og gode intensjoner. Dette var begynnelsen på et vakkert og kjærlig vennskap mellom The Door Foundation og Mia's Children Foundation, og mellom H2H, HaiSaAjutam.ro og ImpreunaVomReusi.

Det kommer flere event!

Under alla de gånger vi besökt Indien, har vi vid ett flertal tillfällen konfronterats med tuffa situationer, men också sett allt det positiva man kan åstadkomma med små medel.

Förra året kom vi i kontakt med Suman, en kvinna som bodde på gatan. Vi bestämde oss för att hjälpa henne och det visade sej senare att hon hade HIV. Efter sjukhusbesök och blodtransfusioner hamnade hon på Sahara, ett hem för utsatta kvinnor och barn. Fidde och jag besökte Saharahemmet i februari 2012 och blev så tagna av historierna som berättades. Det var berättelser om händelser och öden ingen människa ska behöva utstå. Misshandel, våldtäkter, trafficking och mycket mer. De flesta av kvinnorna har HIV. Kvinnorna tillverkar bla smycken och kort, som de sen säljer för att få in pengar.

Sahara bedriver gratis dagis för barn som inte har nånstans att vara när mammorna jobbar. Mammorna har dåligt betalda jobb och ingen chans att betala för barnpassning. På Sahara är barnen trygga, kan äta sej mätta och leka. Det finns även en skola där för barn till föräldrar som missbrukar och föräldralösa barn. Här finns bättre förutsättningar för att få ett bra liv.

Bruno, en av föreståndarna, har en dröm som vi hoppas kunna hjälpa honom att förverkliga.

Det finns fruktansvärt mycket droger i Delhi. 15-16-åringar säljer och missbrukar själva. Då polisen ständigt är på jakt efter dem, så har dessa ungdomar fått 4-5-åringar att sälja istället. Ungdomarna ger då dessa barn beskydd, mat ...och droger. Dessa små barn är beroende av droger vid 6 års ålder! Men då polisen inte insett att så små barn kan sälja droger, så kan detta fortgå.

Bruno vill ha ett ställe för dessa små barn, där de kan bo tryggt, få mat och gå i skola. Åsa kommer att åka ner i Oktober och bo på Sahara för att på plats se deras arbete, prata med Bruno och se hur vi kan jobba vidare.

Alle vet at for barn er den beste dagen i året den dagen de får all oppmerksomheten fra venner og familie. Legg til kake og gaver til denne dagen, og du får den dagen barn gleder seg til hele året. Våre barn fra Mogosoaia er ikke noe unntak. Bursdag og fest er noe det er verdt å vente på.

Vi har vært venner i to år nå. Hver dag lærer vi av hverandre, av våre erfaringer, reaksjoner og feil. Vi, de frivillige hendene i Romania, var til stede på hver eneste bursdag som ble organisert på The Door. Vi vet alt om det morsomme, smilene, gavene og kakene.

I år bestemte vi oss for å bryte rutinene og forandre opplegget. De først barna som fikk oppleve dette var Mariana (10 år) og Ionela (12 år). Søstrene, som har bursdag med bare to dagers mellomrom (4. og 6. april), fikk en bursdagspresang som besto i en kort reise til Brasov. Vi tenkte at et weekendopphold sammen med våre familier var bedre enn en ny leke.

Vi tilbrakte to nydelige dager i Brasov. Barna besøkte gamlebyen og lærte mye om hvordan Brasov var for 700 år siden. Vi gikk en tur langs de gamle festningsmurene, besøkte Old Square og Bastionene. Vi snakket om Black Church, den første rumenske skolen og spaserte langs den smaleste gaten i Øst-Europa – Sforii Street.

Lørdag kveld var vi sammen med min familie. Vi spist middag sammen med dem, og vi lo og koste oss i hverandres selskap. Selv om det ikke var bursdagsselskap, overrasket min mor barna med en deilig hjemmelaget sjokoladekake. Den samme kjærligheten og varmen var til stede søndag morgen i Alexandra Radescu 's hjem. Mariana og Ionela fikk litt kvalitetstid sammen med hennes foreldre, og satt pris på å bli skjemt bort av dem. Før vi dro til jernbanestasjonen, laget Alexandras foreldre en perfekt tradisjonell lunsj til oss.

Vel tilbake i Bucuresti håper vi at barna er fornøyde med presangen de hadde fått, og at de likte å være sammen med oss og familiene våre like mye som vi likte å være sammen med dem.

Vi tror at ved å gi dem slike gaver vil barna lære at kjærlighet, tålmodighet og godhet er viktigere enn materielle ting. Forhåpentligvis vil de, gjennom de neste årene, huske på presangene de har fått og se at de gavene som fortsatt lever friskt i minnet, er de gavene som har rørt ved hjertene deres.

Vi hjälper en skola i utkanten av Delhi där de fattigaste barnen går, i år bad vi rektor och lärare att göra en önskelista över saker som var nödvändiga för att kunna bedriva undervisning.

Vi fick då reda på, vilket kom som en chock för oss, att vattnet på skolan är inte rent - så det orsakar sjukdomar hos barnen! Vissa klassrum har inga bänkar så barnen sitter på ett iskallt stengolv, på vintern kan temperaturen gå ner till noll så barnen får ta med sej tidningar o.l. att sitta på. Det finns i stort sett inga stolar överhuvudtaget på skolan.

Önskelistan var lång men vi bestämde oss för ett urval av saker. Vinod, två lärare, Fidde och jag gav oss iväg på stan för att handla, köpte 20 mattor för barnen att sitta på, 30 stolar, vattenrenare och lite fina kläder för barnen att klä ut sig och spela teater i.

14 dagar senare åkte vi tillbaks och fick se vattenrenaren på plats, 1500 barn tog emot oss med sång på skolplanen, sedan fick vi se en liten föreställning med sång och dans där barnen hade sina nya kläder. Vi hade även köpt paket med godis till vart och ett av de 1500 barnen. Det var en fantastisk upplevelse att få se sakerna på plats, alla glada barn och lärare. Det var en känslofylld stund. Fidde tog fram gitarren också och sjöng tillsammans med barnen, mycket uppskattat!

Ett stort tack till alla som gjort detta möjligt, ni har förändrat förutsättningarna för många barn och även underlättat arbetet för lärarna. De har en tuff situation, det är mellan 40-50 elever i varje klass, men dom gör ett fantastiskt arbete!

Hver helg når Tom kommer til Romania og vi besøker barna fra Mogosoaia, er spesiell. Barna elsker Tom, og de er så lykkelige når han kommer. Han har alltid med seg mennesker som er villig til å hjelpe H2H med de prosjektene de jobber med.

Denne helgen var imidlertid en av de mest spesielle helgene av alle. Tom reiste til Romania sammen med Kjell. Historien er så nydelig. Tom og Kjell er de som bygde senteret i Mogosoaia med deres egne hender. De har en nydelig felles historie fordi de begge dro til gatene i Bukarest for å skrive sanne historier om barna der, og hvordan man kan hjelpe dem.

Kjell er en 83 år gammel mann, med en sjarm og karisma som det er vanskelig å finne maken til. Vi adopterte han som «bestefar» alle sammen., og vi er så glade for at vi fikk møte en så viktig person. I dag er han kjent som «The Door» fra Mogosoaia.

På grunn av den enorme jobben Dana Cristescu gjør, var Tom og Kjell i et live radioprogram på Delta RFI. Der snakket de med Tiberiu Crisan, produsenten av programmet, om deres start på det sosiale liv i Romania – Bukarest spesielt, og den jobben Tom gjør som terapeut.

Selvsagt dro vi til barna også, og så filmer sammen med dem. Vi tok også noen bilder, og vi lekte til og med i snøen.

Det stoppet ikke der.

Vi dro til Olivers studio og spilte inn H2H sangen som Magnus skrev, og nå synger sammen med barna. Dette er til et prosjekt som H2H holder på med. De skal lage en CD med spesielle sanger – en H2H CD som har som mål å promotere det arbeidet H2H gjør, og å skaffe flere donasjoner til prosjektene i H2H.

Samtidig møtte vi fantastiske mennesker som kom med flere ideer til barna i Mogosoaia.

På slutten av helgen, som vi følte hadde vært travel fordi vi fikk snakket mye sammen og satt sommerplanene ned på papir, møtte vi viktige personer og fikk lagt noen framtidsplaner. Vi er alle så begeistret, og føler virkelig at H2H er i sterk vekst.

30. november, Saint Andre dagen

Vi er alle kjent med Halloween og tradisjonene denne feiringen bringer med seg, men kjenner vi skikkene i vårt eget land? Vet vi om det er noe liknende Halloween i Romania?

Vi spurte barna om dette, og svaret var, ikke uventet – nei. Med bakgrunn i dette organiserte vi en tilstelning for å feire Saint Andre (Sfantul Andrei). Vi ble enige om at det skulle være en dag der vi laget god mat og malte. Etterpå skulle vi sitte og høre på hva barna hadde funnet ut om denne rumenske tradisjonen.

Dagen startet bra. Vi dro til barnas hjem og begynte å forberede ingrediensene til måltidet. Noen av barna hjalp til med disse forberedelsene, mens resten sto ved et bord og malte små gipsfigurer.

Vi bestemte oss for å lage makaroni med reker, noen små smørbrød med oliven, mozzarellaost, cherry-tomater og kaviar. I tillegg skulle vi lage fruktsalat. Vi visste at nesten ingenting av det som sto på menyen hadde noe med rumensk tradisjonsmat å gjøre, men vi skulle lage mat til nesten 40 mennesker – barna og noen venner av oss som regelmessig kommer på besøk til barna på barnehjemmet.

Roxana Chihai og hennes mann var sammen med oss og hjalp oss med å forberede og lage en nydelig middag. Vi benytter anledningen til å takke dem for det. Flo Petrescu er også en god venn av oss og kommer ofte til barnehjemmet for å bevare de nydelige øyeblikkene vi har med barna.

Kvelden utviklet seg bra. Vi forberedte en nydelig middag, satt maten ut på bordet og tente stearinlys. I motsatt ende av rommet satt barna ved et annet bord og malte figurer. Etter å ha spist et rikelig og sunt måltid, kom stunden vi alle hadde ventet på: Er Saint Andre bedre enn Halloween?

Vi satt oss alle sammen i stuen, og vi så at barna virkelig hadde forberedt seg på denne kvelden. De hadde skrevet ned det de hadde funnet ut om Saint Andre. De visste at Saint Andre er Romanias beskytter. Det er kjent at på kvelden 30. november spøker det. På denne kvelden kommer de onde åndene – spøkelsene, vampyrene, de fortapte sjelene og de døde menneskene - til liv. De kommer til de stedene de var på når de var levende. For å beskytte oss må vi henge hvitløk i vinduene og i dørene.

Barna elsket ikke bare denne historien, men flere av de Laurentiu, Roxana´ s mann, fortalte dem. Vi snakket litt om historien rundt denne feiringen og hvilke andre fine feiringer vi har i Romania.

Vi avsluttet nær midnatt, og vi bestemte oss for at fra nå av skulle vi være stolte og glade over å feire de rumenske tradisjonene istedenfor de amerikanske.

Stopp opp i ett sekund! Lukk øynene, trekk pusten dypt og la tankene gå bakover – helt til den tiden der du så verden som et mirakel.

Er du der enda? Kan du lukte den søte duften av din barndoms jul?

20. desember i år deltok 40 mennesker på en utrolig reise. Sittende i stua på barnehjemmet The Door i Mogosoaia, ventet vi tålmodig på at miraklet skulle skje og vi forsto, enda en gang, meningen med julen. I mer enn en time – tone for tone – ble stemmene deres høyere og klarere. Fulle av håp og glede. Disse barna sprer lys gjennom deres opptreden med sang, dans og skuespill.

Rett ved siden av juletreet, med stadige blikk for å se julenissens reaksjoner, ga barna våre oss den vakreste gaven. De minnet oss om at livet går videre uansett hva som skjer. Noen ganger glemmer vi hva livet egentlig dreier seg om fordi vi er så opptatt av våre problemer, men i løpet av denne magiske kvelden – gjennom hvert dansetrinn og alle de nydelige julesangene – slo disse barna fast at livet kan være vakkert dersom vi har håp, holder hodet høyt hevet og har ønsker om det.

I løpet av denne timen lot de oss ta del i deres eventyrverden. De sang julesanger på rumensk, norsk og italiensk, og de danset til en tradisjonell rumensk sang. De minste fortalte oss en historie om hvordan julenissen ville sabotere julen, og tenåringene slo an tonene til en internasjonal julesang.

Til slutt fikk hvert barn en gave fra nissen. Den ekte gleden de viste var rørende. Den kvelden ga barna oss en mulighet til å se julens budskap gjennom et barns øyne. For de som desperat leter etter håp, ble denne 20. desemberdagen et mirakel og et vitnesbyrd om at det finnes ekte godhet.

Dette året har vært en utrolig reise for H2H´s hjelpende hender i Romania. Vi har lært mye og følt så mye mer. Tusen takk Tom Andreassen for at du bringer lys inn i livene våre. Tusen takk til Vivi Lindström, Jan Fretman, Magnus Granholt, Alina Andreassen og Dana Cristescu for at dere deler denne store opplevelsen med oss.

I oktober var vår dotter Julia och jag (Åsa) i Indien, för Julias del var det första gången och förväntningarna var stora.

Vi var först hos Vinod (vår kontakt i Delhi) vi besökte en skola som vi varit på några ggr förr, där barnen mottog oss med sånger. Förra gången vi var där skänkte vi skolmaterial till skolan, det är en skola för dom fattigaste barnen och lärarna berättade att om inte barnen kommer till skolan går dom hem och frågar varför dom inte kommer, föräldrarna tycker ibland att barnen skall hjälpa till att försörja familjen istället. Vi kommer att stötta denna skolan i framtiden.

Vi har hjälpt en kvinna (Suman) som bodde på gatan utanför Vinod, det visade sej att hon hade HIV så hon blev inlagd på sjukhus fick blodtransfusion och medicin ( allt betalt med insamlade medel) efter sjukhusvistelsen kom hon till Sahara ett ställe för missbrukande och HIV smittade kvinnor, alla bor där frivilligt och får hjälp med att komma ur sitt missbruk och hur man ska sköta sin sjukdom. Alla som bor där har antingen HIV eller fd missbrukare. Det finns även ett dagis där som tar hand om barnen gratis för dom mammorna som har arbete, så att dom inte ska bli lämnade ensamma. Dom tillverkade smycken, kort, ljusstakar o.l för att få in pengar till verksamheten. Både jag och Julia blev tagna av den värmen som fanns både bland personalen och dom som bodde där, vi har bestämt att vi ska hjälpa till så detta kan fortsätta.

Vi träffade även en kille Loon Gangte som arbetade med att upplysa om HIV och hjälpa drabbade, med mediciner och hur du kan leva ett bra liv med HIV. En fantastisk man som själv har levt med HIV i 15år.

Den värmen som vi mötte på dessa ställen är nåt vi aldrig glömmer, och deras arbete är så otroligt viktigt så vi ska se hur vi kan fortsätta samarbetet när vi kommer tillbaks i Februari.

Møte med virkeligheten - og musikk i Romania

Jeg tenker alltid mye – for mye vil mange si....

Under turen min til Romania hadde jeg ikke tid til å tenke så mye. Jeg bare erfarte øyeblikk etter øyeblikk, situasjon etter situasjon. Det føltes virkelig godt, og jeg møtte de mest hengivende og vennlige mennesker du noen gang kan håpe på å møte. Mennesker som kjemper for å gjennomføre endringer med vennlighet, uten å be om noe retur.

Min drøm er å kombinere det å få spredt musikken min, og å gjøre noe godt for en god sak.

Bakgrunnen

Jeg er veldig takknemlig for å ha blitt kjent med Tom Andreassen, grunnleggeren av organisasjonen H2H. Vi møttes for omtrent tre år siden når vi spilte på musikkfestivaler som ble arrangert av H2H for å samle inn penger til ulike veldedighetsprosjekter.

Musikk og alle andre former for ekspressiv kunst er utmerkede verktøy for å gjøre folk klar over viktige hendelser og gode saker. Det er et udiskutabelt faktum. Denne gangen inviterte Tom min venn Jan Fretman og meg til å opptre på en stor veldedighetskonsert på kulturscenen Clubul Taranului i Bucuresti sammen med en fantastisk blanding av prominente og coole artister fra Romania og Norge.

Målet

I Mogosoaia, rett på utsiden av Bucuresti, ligger det et barnehjem med 20 barn i alderen 2-19 år. Disse barna kommer fra vanskelige kår, og er heldige som får bo i et miljø der de kan leve det vi kaller et normalt liv, der de er trygge og får en utdannelse.

Dette er mulig fordi Tom og hjelpeorganisasjonen Hand 2 Hand samler inn penger ustanselig til dette prosjektet, så vel som andre prosjekt i Romania og i India. Pengene går til mat og andre nødvendigheter, vedlikehold og til et utdanningsfond. Alt dette skjer gjennom det uselviske og ubetalte arbeidet til en haug med fantastiske mennesker som gjør dette på sin fritid!

I Romania er det et lite utbygd system for sosiale ytelser, så denne innsatsen fra Hand 2 Hand, som har pågått siden 2000, er høyt respektert av mange mennesker i Romania.

Visste du at mennesker du aldri har sett før kan gjøre deg i godt humør i løpet av sekunder? At noen ord er nok til, enda en gang, og få deg til å tro på at det finnes godhet og kjærlighet.

Vi har sett det på film, og hørt historiene, men å oppleve det selv var mer intenst og virkelig enn vi noensinne hadde forestilt oss.

Tom kom til Bucuresti 15. november for å ordne de siste forberedelsene til H2H konserten som skulle avholdes fredag 18. november. Full av energi hadde han med seg noen av sine nærmeste venner, VIVI, JAN FRETMAN og MAGNUS GRANHOLT. Vi visste ingenting om hverandre eller om hverandres liv. Det gjorde ingenting, for den forbindelsen vi hadde etablert var så sterk og virkelig at vi ikke trengte noe annet.

Dana Cristescu, en av de viktigste personene vedrørende organiseringen av
H2H´s event i Bucuresti, forsikret seg om at alle i dette landet fikk høre om veldedighetskonserten. Hun fikk i stand avtaler med noen av de viktigste radio- og TV showene i Romania, slik at H2H ogde utenlandske artistene ble presentert der.

Siden dere allerede har lest om H2H eventet fra Clubul Taranului, skal jeg bare fortelle dere at det er en stund siden jeg har følt så mye godhet komme fra så mange forskjellige mennesker. Vi ble helt satt ut av den genuine reaksjonen fra de som var til stede under eventet. I fem timer hadde 100 mennesker det samme målet: å hjelpe barna fra Mogosoaia. Det var magisk og vi, hendene fra Romania, Sverige og Norge, var der og fikk oppleve det.

Dagen etter ble eventyret enda sterkere. Tom, Vivi, Jan Fretman, Magnus Granholt og vi, de frivillige hendene fra H2H Romania, reiste på besøk til barna. De var litt sjenerte i begynnelsen, men snart slappet de av og viste oss hva ubetinget kjærlighet betyr. Vivi, Jan, Magnus og Tom gav oss en privat konsert. Vivi viste noen av jentene noen ballettrinn. Barna elsket hvert sekund de tilbragte sammen med dem og benyttet seg av deres kunnskap og talent. Nå teller de dagene til neste besøk.

Fem dager var alt vi hadde. Fem dager med glede, latter, mot og inspirasjon. Fem dager med nydelige mennesker og positiv energi.

Til vi møtes neste gang – vi elsker dere alle!

Når du trodde at magien hadde forsvunnet for godt.........

Å si at et møte med barna fra Mogosoaia er en opplevelse som endrer livet ditt er ikke en overdrivelse. Siden de kom inn i livene våre, for nesten to år siden, har hver dag vi har tilbragt med dem gitt oss mer kunnskap om liv og kjærlighet.

Hvis alle barn hadde hatt den samme tålmodigheten, det samme motet og den samme villigheten til å gjøre noe ut av livene sine, ville verden vært et bedre sted å leve i.

Vi, hendene fra Romania, bestemte oss for å følge H2H's eksempel fra Norge. Vi skulle lage et event som skulle samle inn penger til utdannelse for barna i Mogosoaia. Fordi vi er omgitt av mennesker med store hjerter og gode sjeler, ble ideen en virkelighet raskere enn vi hadde tenkt.. Dana Cristescu fra PromArt, en nær venn av oss og en av de mest fantastiske menneskene vi noen gang har møtt, gjorde alt som var menneskelig mulig for å gjøre dette til en opplevelse det var verdt å huske.

Vi fant det perfekte lokalet – Clubul Taranului. Et intimt lokale som er fullt av positiv energi. Det viste seg at det ble en innertier.

Neste oppgave var å kontakte band som var villige til å spille for en så god sak. Til vår overraskelse stilte kjente navn fra musikkindustrien i Romania opp uten å nøle. Det var navn som Maria Raducanu, Alina Manole, Cornelia Thion, Silvia Stefanescu og Band to Rent og Quartus Quartet.

Overraskelsene stoppet ikke her. Når vi trodde at listen over gjester var full, annonserte Tom Andreassen at tre artister fra Norge og Sverige også ønsket å delta på eventet. VIVI fra Stockholm ville komme. Hun er en stor artist og et flott menneske som til og med, uten å kjenne barna, bestemte seg for å gi all inntekt fra nedlastingen av hennes siste singel LUCKY BASTARD til denne saken. I tillegg kom MAGNUS GRANHOLT – vokalisten i Sharing Out Loud, en gammel venn og god støttespiller i H2H. Gutta fra rappebandet H´KON OG JOPPE deltok også.

Vi hadde menneskene og lokalet – dette kunne ikke gå galt!

Mellom hver presentasjon, valgte barna fra Mogosoaia et favorittbilde fra Tom´s utstilling. Etter å ha forklart valget deres, fortalte Tom oss historien bak hvert bilde. Bildet ble auksjonert ut av Dana Cristescu, og som forventet ble alle bildene solgt.

Til alles overraskelse gikk barna på scenen og trollbandt oss med to sanger de hadde forberedt sammen med Tom og Magnus. Vi fikk høre H2H – sangen, og en kjent sang fra Norge; «Skyfri himmel». Det var et magisk øyeblikk, og det var ikke et tørt øye i salen.

Bildene vil gjenskape atmosfæren fra eventet, de vil vise følelsene som var i luften.

Vi vil sende en spesiell takk til alle som deltok i organiseringen av eventet, og til de som kom og støttet vår sak.

Vi opplevde et mirakel den kvelden. Kjærligheten var følbar.

 
Nå går vi inn i julemåneden. En tid de fleste av oss har mer enn nok med sitt, og de fleste av oss har det vi trenger - og mer til.

Kanskje det er en god idé at vi, akkurat denne måneden, setter oss ned og tenker på hva vi kan gjøre for at andrekan få det litt bedre.
Gi et bidrag til Romania eller India gjennom H2H.

Hvis du ikke vet hva du ønsker deg til jul, kan du ønske deg et bidrag til H2H.
Bidrag til Romania settes inn på kontonr.: 1030 11 18282 (Sparebank 1 Østfold og Akershus)
Du kan også sende kodeord H2H til 2434. Feks H2H 200 til 2434 på sms og du har gitt 200,- til H2H sine prosjekter i Romania.
Bidrag til India settes inn på kontonr.: 4013 17 36805 (Svensk konto i Nordea)
ALLE MIDLER GÅR UAVKORTET TIL VÅRE PROSJEKTER

Høsten 2010 reiste H2H på en tur rundt i Moldova sammen med Cornelia Thion, en panfløytist som kan spille 19 forskjellige fløyter. En dag var de på et dagsenter, og Cornelia fortalte der om sin egen oppvekst. Hun kom selv fra fattige kår i Moldova. Hun hadde egentlig ikke så mange muligheter i livet, men hun valgte å strekke seg mot drømmene sine om å spille fløyte. Mens Cornelia fortalte dette, så Tom at barnas øyne lyste opp og han tenkte på om det var mulig å tenne det samme lyset i øynene til barna i Mogosoaia. 

Etter turen satt han seg ned sammen med Alexandra Enescu og Alexandra Radescu. Sammen utvekslet de ideer rundt tanken om å introdusere utdanning gjennom å sette opp teaterforestillinger sammen med barna i Mogosoaia. 

I begynnelsen var det en vag idé, og de visste ikke helt hvordan de skulle få den på rett spor. De brukte god tid, leste bøker og så på forskjellige videoer om barn. Til slutt hadde de en plan. De bestemte seg for å begynne med forskjellige leker og oppgaver, leker og oppgaver som var utviklet på Teaterhøyskolen, med tanke på de som var nybegynnere på skolen. De tilpasset oppgavene, og målet var at barna etter hvert skulle bli tryggere på seg selv når de sto på en scene. Litt etter litt ville de, sammen med barna, skrive et teaterstykke de kunne opptre med, slik at de kunne tjene litt penger. Tanken var også at foreldrene til barna skulle se oppsetningen, og bli klar over hva barna mestret – og at det var viktig med utdannelse.

Tom, Alexandra Radescu, Alexandra Enescu og Adina Cristescu laget et opplegg som går over fire dager. To timer hever gang. De har tenkt at opplegget skal brukes på mange barn fra andre dagsentre og barnehjem. De ønsker å fange opp barn og unge som har droppet ut av skolen og andre aktiviteter. 

Dag 1

Det var en vanskelig dag. Alexandra Radescu hadde personlig kjent alle barna i to år, og de hadde tilbragt mye tid sammen. Barna kjente også Alexandra Enescu. Den vanskelige delen i begynnelsen var å introdusere barna for Adina Cristescu, en skuespillerinne som skulle delta i prosjektet. Etter introduksjonen begynte vi med lekene og oppgavene. Barna syns dette var morsomt helt fra begynnelsen. Etter å ha lekt en stund forklarte vi barna hvor viktige oppgavene er. Vi forklarte at disse lekene og oppgavene kan utvikle barnas evner og gi barna nye muligheter i livet dersom de tok det seriøst og konsentrerte seg litt. Etter to timer med lek var det slutt for denne gangen. Vi sees neste søndag!

Bli giver i H2H og vær med å støtte arbeidet blant barn og unge i Romania. Blant annet vil du være med å støtte utdanning for ungdom, og hva annet er det som er bedre å gi bort enn håp for framtiden – en utdannelse som gjør at de vi hjelper kan få seg en jobb og stå på egne ben.

H2H´s mål er å hjelpe mennesker til uavhengighet. Vi har gjennom de siste årene hjulpet over 30 ungdom med støtte til utdanning.

I det siste har vi inngått et tett samarbeid med et barnehjem i Mogosoaia som ligger 20 minutters kjøretur på utsiden av Romanias hovedstad Bucuresti. I dag bor det 20 barn på dette barnehjemmet, og vårt mål er å bygge opp et større apparat slik at vi har mulighet til å hjelpe disse med utdanning.

HJELP OSS TIL Å HJELPE DISSE BARNA

For å drive våre prosjekter er vi totalt avhengig av den støtten vi får gjennom vårt giverprogram.

Ved å registrere deg her, blir du satt opp som fast giver. Du vil få en giro hver måned på kr. 150,- som er standardbeløp(helst pr. e-post, men vanlig post er også mulig). Du må gjerne bidra med mer eller mindre, ettersom det passer den måneden. Det går også an å sette opp et fast trekk i nettbanken din. Du binder deg ikke opp til verken tid eller beløp, og kan når som helst avslutte ordningen.

Trykk her og bli giver du også

I forbindelse med den siste turen til Romania i Oktober 2011 laget vi også en ny logo som skal brukes bant annet på T-skjorter. På forhånd hadde Frøydis Pettersen fra Art&Aid og Tom Andreassen fra H2H satt sine håndtrykk i sort på en kartong. Deretter malte vi to tallet i mellom hendene. Dette trykket ble så tatt med ned til Romania der to av barna på barnehjemmet satte sine håndtrykk i gult og grønt. Jeg må si jeg ser frem til vår konsert i Bucharest 18 november der barna iført tskjorter med dette trykket skal femføre "Skyfri Himmel" av Bjørn Eidsvåg og Hand2Hand sangen som er skrevet av Magnus Granholt.